Jeg kommenterte Rally Storbritannia på NRK i helgen, og jeg må si det ikke var noen overraskelse at Sébastien Loeb ble verdensmester. Han virker på meg som utrolig mentalt sterk, og også som en veldig intelligent person. Og det tror jeg også man må være for å ta seks strake VM-titler i rally.

Men vinner Loeb til neste år også? Jeg er usikker på det, selv om jeg mener han er den beste rallyføreren i øyeblikket. Jeg tror nemlig Loeb har fått en svakhet, og det var også den svakheten som gjorde at han nesten tapte gullet i år; motivasjon.

Da Loeb hadde vunnet de fem første løpene i år tror jeg mye av motivasjonen ble borte, og det var da han begynte å gjøre feil. Og klarer Loeb å holde seg motivert gjennom hele neste sesong, nå som det virker som han egentlig begynner å bli litt lei – og heller drømmer om nye utfordringer i Formel 1, på Le Mans osv.?

Det mest spennende til neste år blir Petter Solberg. Klarer han å skaffe budsjett for å kjempe i toppen, og kan han virkelig kjempe om en VM-tittel med eget team? Petter kjørte jo bra i helgen, selv om nok mange hadde trodd han skulle slå Dani Sordo.

Jeg håper også Henning Solberg er med til neste år, men han hørtes litt usikker ut under et intervju med WRC-radio’en i helgen. Han må jo skaffe penger som alltid, men jeg har hørt at Expert er fornøyd, så da blir de forhåpentligvis med videre.

Også blir det jo spennende med unggutta. Eyvind Brynildsen har virkelig imponert i år, og Andreas Mikkelsen likeså. Og Mads Østberg er jo ikke noe dårligere, men han har en utfordring med en Subaru som ikke fungerer som den skal.

Norge er i det hele tatt en sterk nasjon i rally (ikke bare i rallycross). I siste Autosport hadde de en side med rallystoff, med sju forskjellige snutter. Norske førere var nevnt i tre av dem…

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor rally ikke er større enn det er. Det er jo ikke noe sunnhetstegn for sporten av kun to bilmerker har biler i den raskeste klassen, og det er jo ikke i alle land at interessen for rally er så stor som i Norge.

Men hvorfor er det slik? Før helgens løp satt fotballspilleren Alan Shearer på med Latvala, og han var mektig imponert. Så klart han var det, for man får ikke en heftigere kjøreopplevelse enn med en WRC-bil på skogen. Noe av det samme opplevde jeg på Karlskoga i sommer. Jeg testet bilen til Tommy Rustad, og Volvo-teamet hadde en del gjester der som fikk sitte på med Tommy. “Kul, men ikke som rally”, hørte jeg en sa etterpå.

Og da tenkte jeg at han har jo helt rett. Selv kjører jeg asfaltracing, og er veldig fornøyd med det, men når det kommer til kjøreopplevelse tror jeg rally slår alt sammen. Men hvorfor sliter da denne heftige sporten som den gjør om dagen? Det er jo ikke til å stikke under en stol at det går langt dårligere for Rally-VM enn de fleste store racingmesterskap.

Forhåpentligvis blir det en oppsving når de nye bilene kommer i 2011, for også 2010 blir en “mellomsesong”. Jeg håper inderlig det kommer flere fabrikksteam på banen, også må det gjøres noen grep for hvordan WRC organiseres. Jeg har ikke alle svarene, men en ting er jeg sikker på; det å få Ken Block og eventuelt Travis Pastrana inn i WRC-sirkuset er noe av det smarteste man kan gjøre.

Hadde man i tillegg fått med Kimi Räikkönen (det ryktes at han skal kjøre for Petter Solberg World Rally Team) og Valentino Rossi hadde interessen eksplodert.

Noe av det jeg savner mest i WRC i dag er bredde. Kun to bilmerker, en verdensmester de seks siste årene og kun 4-5 førere som kjemper i toppen. Når TV-sendingene i tillegg omtrent bare fokuserer på de to beste blir det litt kjedelig synes jeg. Man må få flere bilmerker, flere førere i toppen og ikke minst fokusere litt mer på de som kjemper lenger ned i feltet også.

Også når det gjelder Rally-NM bør det gjøres noe snart, synes jeg. Slik det ser ut nå kommer Mads Østberg til å bli Norgesmester også til neste år, med Anders Grøndal på andreplass og Selmer eller noen andre på tredje. Jeg synes ikke det er like stas med NM i A8-klassen nå som før, og det er synd, for NM i A8 har alltid vært forbundet med mye prestisje.  Men skal man innføre S2000-bilene, eller skal man vente til 2012/2013 på de nye WRC-bilene?

Det har vært stille rundt Rally Norway om dagen. Løpet er jo ikke på terminlisten i 2010, men skal etter planen arrangeres i 2011. Men med røde tall også i år, så må det skje noe der også. Den eneste redningen, slik jeg ser det, er at staten går inn som en garantist hvert eneste år.

Vel, nå er rallysesongen i hvert fall over. Kun et løp gjenstår i Formel 1 også – det nye løpet i Abu Dhabi – men når det går er jeg på Nürburgring for å kjøre årets siste løp for Møller Bil Motorsport. Mer om det på www.mollerbil-motorsport.no og www.atlegulbrandsen.com

Atle

PS: En diskusjon jeg har hatt ofte er om hva som er vanskeligst: å kjøre fort på grus eller asfalt? Jeg har ikke svaret, men som den asfaltkjøreren – og dårlige grusføreren –  jeg er, har jeg argumentert for asfalt. Og det er stikk i strid med hva de fleste tror. 

Årsaken, mener jeg, er fordi man ikke har noen marginer når man kjører fort på asfalt. Kjører man litt for fort går det rett av veien/banen. På grus, derimot, ligger bilen veldig ofte i sladd og da føler jeg marginene er større. Man kan justere sladden underveis i svingen – noe man ikke kan når man kjører uten sladd på asfalten.

Jeg opplevde at argumentet mitt ble støttet av Petter Solberg før Rally Catalunya. Dette sa Petter i sin offisielle pressemelding:

- Spania er et tøft løp og prøvene her er raske. Kombinasjonen høy fart og asfalt gjør at det er ekstra viktig å bremse på rett sted, ellers sendes du ganske ubarmhjertig ut av veien – og i verste fall ut av rallyet, avslutter Petter Solberg. – Det er ingen grus som kan hjelpe deg til å ”sladde” rundt svingen.

Kanskje det er vanskeligere å kjøre 100% på asfalt enn på grus, men det er kanskje vanskeligere å kjøre 90% på grus enn 90% på asfalt igjen. Vel, jeg har ikke fasiten, men det har kanskje du?

Ryktene går på at Petter skal kjøre en Citroën C4 i Wales (og kanskje Spania) som skal være på høyde med bilen til Loeb. Dette for å hjelpe Loeb til å ta VM-tittel. Petter skal altså prøve å slå Hirvonen, men ikke Loeb – hvis ryktene stemmer.

Så kan det kanskje bli fristende for Petter å prøve å vinne i for eksempel Wales, men kanskje det da lønner seg å være taktisk i forhold til fremtiden. Det kan jo dukke opp en mulighet i Citroën etterhvert? Loeb er på vei ut av rally før eller siden uansett, tror jeg.

På den annen side var jo Petter i et møte med Ford i går (han testet en Citroën C4 på tirsdag), så det er kanskje ikke helt avgjort hva som skjer.

Vel, jeg får vel bekreftet mer når jeg snakker med Petter til uka. Da skal vi også snakke mer om fremtiden, og det blir en lengre sak i Auto Motor og Sport, som du må få med deg ; )

Når det gjelder Henning Solberg ryktes det at Expert er så fornøyd med han, at de ønsker å sponse han i tre år til. Hvis det stemmer er det veldig gode nyheter.

Foran årets sesong var jeg ikke så positiv på Hennings vegne. Min tanke var at Expert hadde utnyttet det maksimale av samarbeidet med Henning etter tre år (slike sponsorater har ofte en varighet på tre år i Norge). I tillegg dukket finanskrisen opp, markedssjefen i Expert ble byttet ut og Henning hadde kanskje ikke innfridd sportslig.

Heldigvis tok jeg feil, for da Stobart tilbød Henning å kjøre for halv pris, ble Expert med videre. Og nå er kanskje Henning så etablert i sine orange farger at Expert bare vil fortsette, slik som for eksempel Dupont har sponset Jeff Gordon i NASCAR i alle år osv.

Det sies at det er markedsaktivitetene i Norge Expert er mest fornøyd med. For selv om Henning kjører bra i VM, så får jo ikke de sportslige resultatene så mye mediedkning som før. Sånn sett kunne kanskje Henning ha kjørt for eksempel EM i rallycross i stedet – og tjent store penger privat på Expert-avtalen…

Men Hennings motivasjon er nok ikke penger, og det har jeg stor respekt for.

Og som jeg har sagt før: Solberg-gutta får til det andre mener er umulig!

http://www.vg.no/sport/motor/artikkel.php?artid=570534

Jeg må innrømme at jeg har vært litt skeptisk til ordet “blogging”, for på mange måter var det jo en blogg jeg hadde allerede i 1997. Men da tror jeg ikke ordet “blogg” fantes, men vi kalte det for en hjemmeside.

Uansett; selv jeg innser at en “blogg” i dag er noe annerledes enn en “hjemmeside”, selv om også jeg sliter med å henge med i svingene i den teknologiske utviklingen med Facebook, Twitter, Myspace, Linkedin etc.

En god gammel hjemmeside med et eget design og nyttig informasjon har jeg alltid hatt sansen for, men også jeg er på Facebook og jeg skjønner poenget med å være i et “nettverk” for å ikke forsvinne helt i det store internettet. Men jeg synes likevel det er litt underlig noen seriøse idrettsutøvere, for eksempel, er mer aktive på Facebook enn på sin egen hjemmeside. Og Twitter hører jeg mange bruker noen uker på å forstå – og det må nok jeg også den dagen jeg får min egen profil på Twitter.

Et eksperiment

Jeg ser nemlig ikke bort fra at jeg skal registrere meg på Twitter også (i tillegg til Facebook og Linkedin) for å promotere denne bloggen. Bloggen er nemlig et lite eksperiment også for å teste ut hvilken effekt jeg kan få av de sosiale mediene, som noen medieforskere nå mener er ekstremt viktige.

Sannheten er at jeg er både litt skremt, provosert, men også fascinert av den ekstremt raske utviklingen vi ser i dagens mediehverdag. Personlig tror jeg noen av de “unge nettredaktørene” overvurderer effekten av de sosiale mediene, når det virker som det omtrent er viktigere å være synlig på Facebook enn å lage god journalistikk. Men det kan også være et tegn på at jeg allerede er for gammel til å henge med i utviklingen.

Og jeg må innrømme at jeg ikke er enig med Erland Bakke, fra mediehuset Digital, som mener lederen i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, må skjerpe seg fordi han har uttalt at han har et heller avslappet forhold til sosiale medier.

Erland Bakke, og hans meningsfelle Anders Brenna i Teknisk Ukeblad, hyller den såkalte “borgerjournalistikken” hvor det er brukerne som, så vidt jeg forstår det, skal stå for det viktigste innholdet i fremtiden – og ikke journalistene (som faktisk – enn så lenge – har betalt for å komme med kvalifisert innhold). Brenna mener blant annet at en nettavis uten nettdebatt er irrelevant.

Jeg synes den uttalelsen er veldig interessant, for jeg tror ikke Brenna helt forstår konsekvensen av en “fri nettdebatt” til enhver tid. To eksempler:

1) Som TV-kommentator får man utrolig mange tilbakemeldinger på det man gjør. Både positive og negative, og som mottaker av til tider injurierende sjikane over flere år, er jeg faktisk ganske kritisk til den “frie nettdebatten” (skal blogge om noen konkrete eksempler senere, hadde jeg tenkt). Jeg tror heller ikke fotballspilleren Stig Inge Bjørneby er begeistret for den anonymes rett til å ytre seg, etter at han gikk til PFU etter å ha blitt hengt ut på nettet.

2) Nettsiden bilnorge.no, som jeg har stor respekt for, hadde som så mange andre et kommentarfelt i bunn av sine saker. Men etter hvert ble kommentarene fra “drittungene” så ille at de fjernet hele kommentarfeltet. En journalist kunne nesten ikke skrive at et bilmerke var bra, for da fikk han høre hvor stor idiot han var fordi et annet bilmerke var mye bedre, osv. Jeg kjenner folk i bransjen som synes det var voksent gjort av Bilnorge og fjerne kommentarfeltet, men jeg kjenner også andre som mener det er et journalistisk selvmord.

Hvorfor nevner jeg dette?

Hvorfor nevner jeg alt dette? Jo, fordi denne bloggen som nevnt også er et lite eksperiment for min egen del. Jeg har nemlig ytret en del meninger på nettet før, gjennom ulike “blogger” for forskjellige oppdragivere.

Men noen ganger var kommentarene så injurierende at jeg mistet all lyst til å fortsette. Men nå er visstnok “borgerjournalistikk” og “nettdebatt” viktigere enn noen gang – og mange brukere skal også ha fått bedre folkeskik, har jeg fått høre, så vi får se hvordan det går denne gangen.

Kanskje det kan ha noe med at det nå er helt “vanlig” å blogge. På Twitter og Facebook forteller jo folk til hele verden at de sitter på dass eller ser på TV, og det er kanskje mer akseptert å fortelle om privatlivet eller komme med sine meninger på nett nå enn før? Tidligere kom jantelovspøkelset ganske fort om man ytret seg, og det er kanskje derfor jeg har holdt en ganske lav profil og ikke promotert min egen hjemmeside så mye de siste årene.

Men denne bloggen kommer jeg nok til å promotere, og jeg ønsker altså tilbakemeldinger, og gjerne konstruktiv kritikk fra folk som er uenig med meg. Men hvis man ikke har folkeskikk er det ikke sikkert jeg gidder å holde på.

Skremt over utviklingen

I denne sammenhengenn kan jeg jo kjapt også nevne at jeg er litt skremt over utviklingen i journalistikken om dagen. I dårlige økonomiske tider blir nemlig noen medier så desperate etter lesere/seere/brukere, at de selger sjela si totalt for å få flere.

Og da holder det ikke bare for en nettavis å bruke Twitter for alt det er verdt, men da blir også selve stoffet så lettspadd og kjendisfiksert at jeg ender opp med å boikotte noen medier. Jeg tror vi nemlig bare blir dummere av å lese om hva Tommy Sharif mener om Bård Ekers oppkjøp av SAAB – det er jo totalt uinteressant informasjon, men Tommy Sharif selger, og da er det han (noen av) journalisterne ringer. Tragisk!

Og når det blir viktigere å rekruttere “journalister” som vet hvordan man kan skaffe mange klikk gjennom å skrive om kjendiser eller promotere stoffet på Twitter, enn å bruke journalister som faktisk har kompetanse og kunnskap, er man etter min mening ute å kjøre.

Og når jeg først er i gang, er det godt å se at tidligere kollega i Vi Menn, Yan Friis, har noen meninger om blogging og “2,0 journalistikk” som jeg er helt enig i.

Kvalifiserte ytringer

Dette innlegget blir alt for langt (jeg skal skrive kortere i fremtiden), men dette er litt viktig for å forklare min bakgrunn for denne bloggen. Jeg er som nevnt skremt av den journalistiske utviklingen om dagen, og i denne bloggen ønsker jeg derfor å komme med det jeg vil kalle kvalifiserte meningsytringer om motorsport.

Jeg håper nemlig at godt stoff uten kjendiseri fortsatt er ønsket av noen. Kanskje det også er noe av grunnen til at jeg valgte å slutte som fast ansatt i Hjemmet Mortensen i vår, og starte for meg selv igjen. Jeg ønsker nemlig i størst mulig grad å fortsette med det jeg selv mener er kvalitetsjournalistikk, og det er det kanskje lettere å få til som frilansjournalist enn som fast ansatt?

Ikke misforstå, det er fortsatt massevis av kvalitetsjournalistikk i Hjemmet Mortensen fortsatt, og jeg håper å kunne bidra med noe av det også fremover. Men også Hjemmet Mortensen skal spare penger, og da må man kutte ned på noe.

Og noe som ble kuttet ned på allerede før jeg sluttet som fast ansat var blogging. Noen kollegaer og jeg var ivrige bloggere på klikk.no, men grunnet tidspress ble det mindre av bloggingen.

Nettopp derfor ønsker jeg nå å blogge videre på min egen blogg, for jeg har fortsatt mye på hjertet når det gjelder motorsport. For det er motorsport denne bloggen skal handle om, og ikke alt det jeg har skrevet om i dag.

Skal handle om motorsport

Motorsport er nemlig min store lidenskap, både som utøver og mediemann. Og jeg føler det er rom for litt flere meninger i norsk motorsport, og det har jeg tenkt til å bidra med i denne bloggen.

Det blir sikkert et og annet blogginnlegg som er mer personlig også, i forhold til min egen kjøring i Tyskland, eller hvordan det går nå som jeg skal prøve meg som selvstendig næringsdrivende igjen, etter ett år som fast ansatt.

Men først og fremst skal bloggen handle om motorsport fra inn- og utland, og det mer personlige stoffet vil fortsatt ligge på www.atlegulbrandsen.com

Og jeg lover å skrive litt kortere neste gang!

Atle

Foto: Camilla Smistad Tofterå (Se nøye på bildet over, jeg synes det er utrolig bra; jeg er innbitt i blikket og veldig fornøyd siden jeg akkurat har kvalet oss inn til tredjetid før 24-timersløpet på Nürburgring – ved å blant annet være raskere enn Carlos Sainz. Teamsjefen til høyre for meg er også veldig fornøyd, mens jeg tar vår assisterende teamsjef i hånda. Helt til venstre kan man se en smilende dame, og bak meg skimter man en av fabrikks-R8′ene til Audi. Kult bilde med mange detaljer)