Jeg er som nevnt veldig interessert i amerikansk sportsvognsracing, men der er jeg nok ganske spesiell. Løpet på Homestead var i hvert fall stusselig. “Rovalen” var kjedelig, og det var svært glissent på de enorme tribunene. Før i tiden var det jo et gateløp i Miami for IMSA-serien med sine gruppe C-biler. En episode i Miami Vice ble til og med laget om løpet, og det var tjukt med folk på tribunene. Nå virket det som ingen brydde seg om løpet på en kjedelig “roval” utenfor byen (det var ganske glissent på tribunen under IndyCar-finalen på den samme banen senere på kvelden også).

Det virker som Grand Am-serien trekker få tilskuere i motsetning til det rivaliserende mesterskapet American Le Mans Series. Selv under det største løpet i Grand Am, 24-timers på Daytona, er det glissent på tribuene. AMLS har i hvert fall løp som 12 timers på Sebring og Petit Le Mans – i tillegg til populære løp i Long Beach, Mid Ohio, Lime Rock etc.

Men uansett er det nok en forandring på gang, og gamle klassiske løp som “Miami Grand Prix” i sportsvognsracing er ikke hva det var. Drifting, derimot, er fortsatt relativt nytt og på vei fremover. Denne helgen går finalen i Formula D på Irwindale Speedway utenfor Los Angeles, og der stiller norske Fredric Aasbø til start i en Toyota Supra. Du kan følge han her: http://heckschlaude.blogspot.com/

Det kommer nok flere tilskuere til Irwindale enn hva som var tilfellet under Grand Am-finalen på Homestead forrige helg, og noe annet som er utrolig kult med drifting er at det er litt som motorsport var i gamle dager. Man kan altså ta med seg en relativt billig Toyota Supra fra Norge til USA, og så stille opp i den tøffeste serien og se hva man er god for. Skulle en nordmann likt å kjøre Grand Am for eksempel hadde det kostet flere millioner kroner i året…