Les om fabrikksføreren vi skal ha med oss på www.mollerbil-motorsport.no og www.atlegulbrandsen.com

PS: Japan GP går også til helgen, og det løpet skal Henning Isdal og Stian Sørlie kommentere på Viasat Sport søndag klokken 07.00

Schumacher har tross alt ikke ligget på latsiden etter at han ga seg i 2006. Han har testet jevnlig for Ferrari, han har kjørt det tyske roadracingmesterskapet (mot blant annet Kai Børre Andersen) og han har vært med i flere showløp som Race of Champions og Florianapolis. Dessuten har han sikkert trent jevnlig, og er sannsynligvis i god nok fysisk form til å kjøre.

Men vil han lykkes?

Jeg tror det, for uansett hva hans sterkeste kritikere sier, er han en av tidenes aller beste racerførere. Og han har ikke glemt å kjøre bil. Derfor tror jeg han faktisk kan matche Kimi Räikkönen i Valencia.

Hvor han vil havne på resultatlista avhenger selvsagt mye av hvor konkurransedyktig Ferrari’en er, men vi har sett i de siste løpene at Ferrari har noe på gang, samt at KERS-systemet (som kun Ferrari og McLaren bruker nå) begynner å gi bedre utslag enn tidligere.

Så jeg blir ikke sjokkert om Michael Schumacher kommer på pallen i sitt comeback – akkurat slik som Lance Armstrong i Tour de France.

Og det er relevant å sammenlikne med Armstrongs comeback. Det ble jo en enorm medieinteresse rundt TDF på grunn av amerikanernes comeback i år, og nå vil vi oppleve det samme med Europa Grand Prix i Valencia.

Schumacher inn – BMW ut

Formel 1 trengte også denne godnyheten i dag, etter at det tidligere i dag ble klart at BMW trekker seg etter årets sesong.

BMW har ikke oppnådd de resultatene de hadde håpet på i Formel 1, men skylder tilbaketrekkingen på en strategiendring i forhold til motorsportssatsingen.

For Formel 1 er dette bekymringsverdig, men ikke for BMW. Som mange har uttalt i dag er BMW nærmest synonymt med motorsport. Det er jeg helt enig i, men BMW er ikke synonymt med Formel 1. Når jeg tenker på BMW og motorsport tenker jeg heller på standardbilracing med 3-serie og GT-racing med M3 – både historisk og i dag.

BMW skal fortsatt satse tungt på motorsport, og kanskje dagens avgjørelse kan gjøre at de satser på DTM igjen? Dessuten vil de nok satse enda bredere på GT-racing, og se ikke bort i fra at de kan gjøre et forsøk på å vinne Le Mans sammenlagt igjen.

Som jeg har sagt mange ganger før gjør, har Audi gjort noe smart de siste årene med å holde seg unna Formel 1. Istedet for å bruke 4 milliarder i året på middelmådige resultater i Formel 1, bruker de 500 millioner på å vinne Le Mans (i år ble de riktignok slått av Peugeot), og jeg tror de har fått mer igjen for pengene med denne satsingen. Feigt, kanskje, men smart.

Nå ønsker BMW å gjøre noe av det samme, og hvis det ikke skjer noe drastisk med kostnadene i Formel 1 er det store sjanser for at bilmerker som Renault og Toyota også trekker seg.

FIA og Max Mosley sier i dag; “hva var det vi sa”, og jeg synes de skal få lov til å si dette. Som jeg har skrevet tidligere i denne bloggen synes jeg FIA har fått ufortjent mye tyn i det politiske bråket denne sesongen, og det er farlig å basere Formel 1 på bilfabrikkenes deltakelse.

Som vi ser i dag vil bilfabrikkene komme og gå som det passer dem.

Selv om BMW trekker seg håper jeg det blir 26 biler til start til neste år. Epsilon ønsker å ta plassen til BMW, men hva med Sauber? De kan kanskje klare å leve videre med Cosworth-motorer?

Håper Alonso stiller

Men i stedet for å gråte over BMWs sorti gleder jeg meg heller over Michael Schumachers comeback, og jeg kan knapt vente til jeg får kommentert gateløpet i Valencia på Viasat Sport og Viasat Motor. Det blir stort!

Også håper jeg hjemmefavoritt Fernando Alonso stiller til start for Renault. Som jeg har skrevet tidligere synes jeg straffen om å utelukke Renault er altfor hard, og ikke konsekvent, men nå har Renault anket og jeg håper FIA tar til fornuft i denne saken (hvor jeg altså ikke er enig med FIA). Om Nelson Piquet stiller er mer usikkert. Mitt tips er Romain Grosjean med tanke på Piquets dårlige innsats den siste tiden – og da får vi enda en ny fører å følge. Spennende!

Forøvrig gode nyheter om Felipe Massa i dag. Hans personlige lege tror han vil kjøre racerbil igjen, men sannsynligvis ikke i år.

www.twitter.com/atlegulbrandsen

http://msn.tv2sporten.no/ovrig/article2835253.ece

http://www.vg.no/sport/motor/artikkel.php?artid=565087

http://www.dagbladet.no/2009/07/29/sport/formel_1/motorsport/ferrari/felipe_massa/7418317/

http://www.dagbladet.no/2009/07/29/sport/motorsport/formel_1/bmw/7414620/

http://www.nettavisen.no/sport/article2676232.ece

Jeg ble intervjuet av VG i går, og som jeg sa til de så er alle motorsportsutøvere inneforstått med at det er en risiko med det de gjør. Det er tross alt få skader i motorsport, men når det først skjer en ulykke kan det gå virkelig galt.

Derfor håper jeg det ikke blir et sikkerhetshysteri etter ulykkene til Massa og Henry Surtees. Det er klart man må sette seg ned og se om man kan forbedre sikkerheten, men jeg tror det er viktig å tenke på at man ikke kan forsikre seg mot alt – og at ulykker faktisk er en del av motorsporten.

Både Surtees og Massa hadde ekstremt uflaks, spør du meg. Noe av det verste som kan skje er å bli truffet i hodet, og det er ikke sikkert innelukkede cockpiter (slik som i Formel 1 i båt, for eksempel) hadde hjulpet så mye.

Men når jeg nå leser at Renault er suspendert fra det neste løpet i Valencia fordi “sendte ut Alonso på banen selv om de visste at hjulmutteren ikke satt på ordentlig”, så går FIA for langt spør du meg. Ja, det er farlig med hjul som faller av, men hvor langt er det riktig å gå for å iverata sikkerheten?

Vi lever i et samfunn som blir mer og mer hysterisk rundt sikkerhet; det er farlig å kjøre bil i 90, farlig å ha utesteder åpne utover natta, farlig å drikke Red Bull etc. etc. La ikke dette hysteriet komme til motorsporten også.

Kanskje det er riktig å gi Renault en straff, men å suspendere de for det neste løpet er for strengt, spør du meg – og kun en overreaksjon på grunn av de to siste helgers ulykker. Ja, gi Renault en straff og fortell de at slik må de ikke gjøre igjen, men å prøve å nekte de start i Valencia blir for drøyt – og det er i hvert fall ikke konsekvent dømming. Renault har heldigvis anket, så vi får se hva som blir utfallet.

Heldigvis fikk ikke Räikkönen noen straff for sin racing-incident i starten av løpet.

Løpet hadde sin dose med dramatikk i dag, men var ikke det mest spennende. Hungaroring er så vanskelig å kjøre forbi på, at det sjelden blir veldig gode løp. Men avslutningen på F1-sesongen ser ut til å bli veldig bra med Red Bull, Brawn og McLaren i toppen. Morsomt med Hamilton/McLaren/KERS-seier i dag (bildet over).

Synd det ikke gikk bedre for Pål Varhaug på Hungaroring i helgen. Sjekk forresten denne vidoen på nrk.no, hvor jeg blir intervjuet. Jeg sier litt om hvor trangt nåløyet man skal igjennom for å komme til Formel 1. Min uttalelse at jeg har stor tro på Varhaug kom dessverre ikke med…

www.twitter.com/atlegulbrandsen

PS:

Sitter og ser på NASCAR fra Indianapolis på Viasat Motor, og Juan Pablo Montoya er i skrivende stund på vei mot sin første ovalseier i NASCAR. Det står det respekt av. Det er de færreste formelbilførere som klarer overgangen til NASCAR, men Montoya ser ut til å lykkes.

Som jeg har sagt og skrevet mange ganger tidligere synes jeg Formel 1 har veldig mye å lære av NASCAR. Jeg er egentlig ingen stor ovalbane-fan, men jeg har sansen for hvordan NASCAR lager show. Opptakten til løpene er fantastisk, mens selve løpene er litt for lange. Men avslutningene kan være herlige, hvor det er litt som i sykkel hvor førerne kan samarbeide med å jobbe seg oppover i feltet.

TV-produksjonen er enormt bra i NASCAR. Alt går på sekundet, og i forkant av løpet bygger man opp spenningen på en glimrende måte. Så kommer de faste innslagene med en prestens bønn, nasjonalsangen, jagerflyene og “gentlemen start your engines”. Publikum jubler, og selv om jeg blir kvalm av all patriotismen med “God save our troops” og alt det pisspreiket der, så må jeg innrømme at jeg får litt frysninger på ryggen også.

I mars i år var jeg på 12-timersløpet på Sebring i Florida, og jeg fikk litt frysninger når den amerikanske nasjonalsangen ble sunget der også, selv om American Le Mans Series heldigvis er mye mindre patriotisk og mer sofistikert enn NASCAR.

Det hadde vært en drøm og fått lov til å jobbe med TV-produksjon som de som er på NASCAR. Det er klart at NASCAR har en fordel kontra Formel 1, ettersom det er kun en TV-produksjon som kan lages, og at denne vises til alle land som vil sende.

I Formel 1 lages det en rekke forskjellige produksjoner, hvor kanaler som BBC og RTL er de proffeste, mens vi stort sett må klare oss med en “clean feed” fra banen. Men som jeg har etterlyst mange ganger burde denne feeden hatt mer innhold, slik man har i MotoGP med litt nyheter, intervjuer etc.

En norsk TV-kanal har ikke råd til å sende et helt crew til F1-løpene, men Bernie Ecclestone burde etter min mening åpnet opp Formel 1 mer, og tenkt mer på å tilby den beste underholdningen i stedet for å tenke på sin egen lommebok absolutt hele tiden.

Vel, vel, vi prøver i hvert fall så godt vi kan fra kommentatorboksen i Norge å bygge opp spenningen før løpene, men når jeg ser NASCAR-sendingene med 4-5 pit lane reportere, tre kommentatorer og intervjuer med førerne mens de er ute og kjører, så blir jeg litt misunnelig.

Vi prøvde å gjøre så godt vi kunne, med de ressursene vi hadde, blant annet under live-sendingen på NRK fra STCC på Vålerbanen i fjor, og det er utrolig morsomt å være med på slike produksjoner.

Dette er mitt kontor for helgen, nemlig kommentatorbua i fjerdeetasje på Bjerke Travbane. Vi er ikke på så mange Formel 1-løp lenger, og er det ett F1-løp jeg velger å ikke dra på, er det Nürburgring. Der er jeg 6-7 ganger i året for å kjøre selv, og det holder.

Før i tiden var vi på alle løp i Europa, og noen utenfor Europa også, men de siste årene har vi sittet mest hjemme. Slik er det bare.

Ikke så veldig dramatisk trening på Nürburgring i dag, men jeg tror det blir jevnt mellom Red Bull og Brawn – og Lewis Hamilton overrasket på slutten.

Alt kan du selvsagt få med deg på Viasat Motor og Viasat Sport, og jeg må innrømme at det er gledelig å få lov til å jobbe med disse kanalene.

Viasat Motor er min drømmekanal. Fra før har jeg et nærmest religiøst forhold til amerikanske SpeedTV med Dave Despain, Robin Miller, Bob Varsha, Leigh Diffey, Calvin Fish og alle de andre geniale medarbeiderne. SpeedTV er uten tvil verdens beste TV-kanal med “alt” av motorsportsrettigheter i tillegg til egne innringingsprogrammer, nyhetssendinger osv.

Aldri hadde jeg trodd at vi skulle få noe liknende i Skandinavia, men det har vi altså fått med Viasat Motor. Kanalen er utrolig bra og har det meste av motorsportsrettigheter som Formel 1, MotoGP, NASCAR, IndyCar, Grand Am, STCC, Red Bull Air Race, Powerboat P1 m.m.

I tillegg går det ukentlige programmet “Mobil 1 The Grid”, som er veldig bra med små glimt fra løp over hele verden, samt intervjuer og bakgrunnsreportasjer. Litt som Motorkveld, som jeg lagde på NRK2 i fjor.

Jeg kommenterer F1 treninger og kval på Viasat Motor, mens løpet går med norske kommentatorer på Viasat Sport. Grunnen til det er at Viasat Motor i utgangspunktet er en svensk kanal, og under F1-løpene har de en svensk reporter i pit-lane som “sparrer” med de svenske kommentatorene, og da blir det vanskelig å også ha norske kommentatorer under løpene.

Personlig håper jeg imidlertid Viasat Motor kan bli mer “norsk” på sikt, da jeg har stor tro på denne kanalen også i Norge. Jo flere sendinger som kommenteres på norsk jo bedre er det, og kanskje vi kunne fått inn litt norsk motorsport etterhvert også?

Enn så lenge kan vi jo glede oss over mye norsk motorsport på Viasat Sport, med både F1 og MotoGP kommentert på norsk, samt programmene Injection og Pole Position. I tillegg sendes både NASCAR og IndyCar på Viasat Sport også.

Så det er bare å benke seg foran TV’en…

Det skjer mye rundt Andreas om dagen, og noe av det kan du lese om i Auto Motor og Sport over sommeren, mens andre ting sikkert vil komme ut før den tid også. Noe er “big news” som jeg har blitt bedt om å ikke gå ut med enda, så da gjør jeg ikke det. Men hvis alt går i boks vil det sikkert bli offentliggjort noe snart, og da skal jeg selvsagt omtale det her på bloggen.

Men for å være helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor så mange er så redde for å gå ut med nyheter, selv om alt ikke alltid er helt i boks enda. Det er litt typisk i norsk motorsport at når man har noe på gang så er man livredde for at media skal gå ut med saken. Men hvorfor er man egentlig det?

Etter min mening ville en bevisst lekasje her og der bare vært positivt. Da ville medier ha begynt å spekulere i en nyhet, hovedpersonen kunne ha svart “ingen kommentar”, og ryktene ville ha begynt å svirre. Og da blir det også skapt en stor interesse rundt den aktuelle føreren.

Hva hadde norsk fotball vært uten rykter? Hver eneste dag er avisene fulle av rykter rundt norske fotballspillere, og det står jo ikke akkurat side opp og side ned om norske motorsportsutøvere om dagen.

Kanskje en liten ryktelekasje hadde vært noe å tenke på?

PS:

En rolig motorsporthelg står for døren. Ikke F1 eller WRC, men det kjøres jo rallycross i Sverige med mange nordmenn til start, så det blir spennende. Dessuten skal Thor-Christian Ebbesvik i aksjon på Donnington Park, IndyCar kjører på Watkins Glen (endelig en ordentlig bane igjen), NASCAR (og Grand Am) på Daytona (den 4. juli, der blir det mye patriotisme…), MotoGP på Laguna Seca (en av verdens kuleste baner) og Kenneth Gundersen gjør comeback i motocross-VM i Sverige. Vel, det var ikke en så rolig helg likevel, og jeg får nok å følge med på…

Er det noen som savner F1 i helgen, så må de få med seg åpningsetappen av Tour de France som bruker deler av Formel 1-banen i Monaco. Vi får tro kommentatorene snakker litt om F1 på lørdag da. Jeg har de siste årene prøvd å få med meg TDF-etappen som har avsluttet i Pau, og så vidt jeg har hørt har de norske kommentatorene aldri reflektert over at det faktisk står en permanent tribune ved målområdet. Grunnen til det er selvsagt det årlige gateløpet (nå WTCC) som går i Pau. Men på lørdag blir det nok litt motorsportssnakk under TDF-sendingen også vil jeg tro…

Jeg husker jeg var mektig imponert da svenske PG Andersson lå på sjetteplass i Rally Norway etter den første dagen med denne gamle Skoda’en, og det Andreas gjorde i dag med den samme bilen er på mange måter mer imponerende. Andreas har nemlig ikke sittet i en WRC-bil siden i fjor, og “bare” kjørt Subaru Cup hjemme i Norge denne sesongen.

Best i Norge

Finanskrisen satte en (foreløpig) stopper for den videre WRC-satsingen til Andreas da faren ikke lenger kunne betale det meste, og sponsormarkedet var tørt som i Sahara. Heldigvis har Erik Veiby/Betong Øst sett potensialet til 20-åringen, og personlig mener jeg Andreas Mikkelsen er et av de største rallytalentene i verden for øyeblikket.

Det er bare å se på det han har fått til hjemme i Norge i år;

Martin Stenshorne og Sveinung Bieltvedt er to store talenter, men Mikkelsen har altså kjørt enda raskere med en bil som på papiret ikke skal være like bra.

Spørsmålet nå er imidlertid om det finnes noen VM-seter der ute for Mikkelsen?

Det er knapt et eneste lønnet sete i Rally-VM om dagen, og situasjonen er nesten like ille i andre motorsportsgrener. Denne situasjonen viser desverre en usunn sport, som på langtnær opplever sine beste dager.

Finanskrisen har gjort det verre

Finanskrisen har gjort situasjonen verre enn noen gang. De få lønnede setene som eksisterte blir oftere og oftere tatt over av bilsportsutøvere med “ræva full av penger”. Om dette er egne penger eller sponsorpenger spiller for meg en mindre rolle; det skal ikke være slik at talentfulle bilsportsutøvere må betale for å kjøre bil, men slik er det altså for de aller fleste i dag.

På dette punktet skiller motorsport seg fra all annen idrett. Talent alene er langtfra nok – man må også ha med penger, og jeg synes dette kanskje er motorsportens aller største problem.

Tenk at en fører som Petter Solberg til og med må skaffe egne penger! Jeg er full av respekt og beundring for det Petter Solberg har fått til med private sponsorer denne sesongen, men det skal jo ikke være slik at verdensmesteren fra 2003 trenger å skaffe egne penger for å kjøre, men slik har det blitt i dag.

Også Henning Solberg må betale for å få kjøre hos Ford, og det er kun fabrikksførerne hos Citroën og Ford som har lønn – hvis det i det hele tatt står så bra til med de to Ford-førerne?

Mange med penger

I Formel 1 har vi heldigvis vært skånet for betalførere de siste årene, men jeg frykter det verste nå som de tre nye teamene Manor, USF1 og Campos skal debutere til neste år. Og i annen racing finnes det knapt nok lønnede seter i 2009.

For å være ærlig vet jeg ikke helt hva som skal til for å snu denne utviklingen, som tross alt har vært negativ i alle år; det var langt flere lønnede seter i bilsporten før i tiden, selv om førerne ikke hadde superlønninger som dagens F1-førere.

Jeg skjønner forsåvidt at det er vanskelig for et team å si nei når en sjåfør sier han kan betale noen millioner hvis han får kjøre, og med så mange rike mennesker som finnes i verden er det ikke rart det som før i tiden het Formel Ford og Formel 3 i dag heter GP2, Renault World Series, Superleague Formula, Formel 2, Formel Renault, Formel BMW, Formel Master osv. osv.

I en ideell verden hadde det selvsagt vært teamene selv som stod for finansieringen og skaffet sponsorer, slik at de kunne plukke de beste førerne – uavhengig om føreren hadde med seg penger eller ikke.

Nå er det foreslått nye regelendringer i rallysporten med 1,6 liters turbomotorer – og biler ellers som vil minne om dagens Super 2000-biler. Det vil gjøre sporten billigere, og flere bilmerker vil stille til start.

Men tør vi å håpe på noen flere lønnede seter, så også Andreas Mikkelsen får sjansen?

Skjebnens ironi

Egentlig er det litt ironisk at Andreas er i den situasjonen han er i akkurat nå. Mesteparten av hans ekstremt dyre karriere (det var snakk om 20 millioner i året en stund) ble jo finansiert med private penger, noe de aller færreste av oss ville hatt muligheten til.

Men nå er det altså Andreas som står der uten penger og sliter med å komme videre. På en måte er det derfor lærerikt for Andreas og oppleve dette også, men det viktigste, etter min mening, er at Andreas Mikkelsen sannsynligvis er det største rallytalentet fra Norge siden brødrene Solberg. Og da fortjener han å få sjansen, uansett om hans tidligere år ble finansiert av en rik pappa.

Men det er jo uansett et tankekors at selv for å bli oppdaget i bilsport så må man skaffe tilveie utrolig mange penger på ferden mot toppen.

Jeg husker en gang en som sa at; “verdens største bilsportstalent kjører taxi i New York. Han hadde bare ikke råd til å begynne med bilsport…” Det er mye sant i det.

Men at bilsport er dyrt å begynne med (skal du hevde deg i gokart er ofte 100 000 et minium per sesong) kommer vi nok ikke bort fra. Og man må ofre litt for å komme noen vei i verdens dyreste sport også.

Men når man har ofret, skaffet penger og jobbet døgnet rundt i flere år – og vist fantastiske resultater; da bør man en dag få den belønningen man fortjener ved å kunne leve av å kjøre billøp.

Og det fortjener Andreas Mikkelsen.

PS:

Følg med på NRK2 klokken 21.55 lørdag og 23.20 på søndag.

Jeg må innrømme at jeg har vært litt skeptisk til ordet “blogging”, for på mange måter var det jo en blogg jeg hadde allerede i 1997. Men da tror jeg ikke ordet “blogg” fantes, men vi kalte det for en hjemmeside.

Uansett; selv jeg innser at en “blogg” i dag er noe annerledes enn en “hjemmeside”, selv om også jeg sliter med å henge med i svingene i den teknologiske utviklingen med Facebook, Twitter, Myspace, Linkedin etc.

En god gammel hjemmeside med et eget design og nyttig informasjon har jeg alltid hatt sansen for, men også jeg er på Facebook og jeg skjønner poenget med å være i et “nettverk” for å ikke forsvinne helt i det store internettet. Men jeg synes likevel det er litt underlig noen seriøse idrettsutøvere, for eksempel, er mer aktive på Facebook enn på sin egen hjemmeside. Og Twitter hører jeg mange bruker noen uker på å forstå – og det må nok jeg også den dagen jeg får min egen profil på Twitter.

Et eksperiment

Jeg ser nemlig ikke bort fra at jeg skal registrere meg på Twitter også (i tillegg til Facebook og Linkedin) for å promotere denne bloggen. Bloggen er nemlig et lite eksperiment også for å teste ut hvilken effekt jeg kan få av de sosiale mediene, som noen medieforskere nå mener er ekstremt viktige.

Sannheten er at jeg er både litt skremt, provosert, men også fascinert av den ekstremt raske utviklingen vi ser i dagens mediehverdag. Personlig tror jeg noen av de “unge nettredaktørene” overvurderer effekten av de sosiale mediene, når det virker som det omtrent er viktigere å være synlig på Facebook enn å lage god journalistikk. Men det kan også være et tegn på at jeg allerede er for gammel til å henge med i utviklingen.

Og jeg må innrømme at jeg ikke er enig med Erland Bakke, fra mediehuset Digital, som mener lederen i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, må skjerpe seg fordi han har uttalt at han har et heller avslappet forhold til sosiale medier.

Erland Bakke, og hans meningsfelle Anders Brenna i Teknisk Ukeblad, hyller den såkalte “borgerjournalistikken” hvor det er brukerne som, så vidt jeg forstår det, skal stå for det viktigste innholdet i fremtiden – og ikke journalistene (som faktisk – enn så lenge – har betalt for å komme med kvalifisert innhold). Brenna mener blant annet at en nettavis uten nettdebatt er irrelevant.

Jeg synes den uttalelsen er veldig interessant, for jeg tror ikke Brenna helt forstår konsekvensen av en “fri nettdebatt” til enhver tid. To eksempler:

1) Som TV-kommentator får man utrolig mange tilbakemeldinger på det man gjør. Både positive og negative, og som mottaker av til tider injurierende sjikane over flere år, er jeg faktisk ganske kritisk til den “frie nettdebatten” (skal blogge om noen konkrete eksempler senere, hadde jeg tenkt). Jeg tror heller ikke fotballspilleren Stig Inge Bjørneby er begeistret for den anonymes rett til å ytre seg, etter at han gikk til PFU etter å ha blitt hengt ut på nettet.

2) Nettsiden bilnorge.no, som jeg har stor respekt for, hadde som så mange andre et kommentarfelt i bunn av sine saker. Men etter hvert ble kommentarene fra “drittungene” så ille at de fjernet hele kommentarfeltet. En journalist kunne nesten ikke skrive at et bilmerke var bra, for da fikk han høre hvor stor idiot han var fordi et annet bilmerke var mye bedre, osv. Jeg kjenner folk i bransjen som synes det var voksent gjort av Bilnorge og fjerne kommentarfeltet, men jeg kjenner også andre som mener det er et journalistisk selvmord.

Hvorfor nevner jeg dette?

Hvorfor nevner jeg alt dette? Jo, fordi denne bloggen som nevnt også er et lite eksperiment for min egen del. Jeg har nemlig ytret en del meninger på nettet før, gjennom ulike “blogger” for forskjellige oppdragivere.

Men noen ganger var kommentarene så injurierende at jeg mistet all lyst til å fortsette. Men nå er visstnok “borgerjournalistikk” og “nettdebatt” viktigere enn noen gang – og mange brukere skal også ha fått bedre folkeskik, har jeg fått høre, så vi får se hvordan det går denne gangen.

Kanskje det kan ha noe med at det nå er helt “vanlig” å blogge. På Twitter og Facebook forteller jo folk til hele verden at de sitter på dass eller ser på TV, og det er kanskje mer akseptert å fortelle om privatlivet eller komme med sine meninger på nett nå enn før? Tidligere kom jantelovspøkelset ganske fort om man ytret seg, og det er kanskje derfor jeg har holdt en ganske lav profil og ikke promotert min egen hjemmeside så mye de siste årene.

Men denne bloggen kommer jeg nok til å promotere, og jeg ønsker altså tilbakemeldinger, og gjerne konstruktiv kritikk fra folk som er uenig med meg. Men hvis man ikke har folkeskikk er det ikke sikkert jeg gidder å holde på.

Skremt over utviklingen

I denne sammenhengenn kan jeg jo kjapt også nevne at jeg er litt skremt over utviklingen i journalistikken om dagen. I dårlige økonomiske tider blir nemlig noen medier så desperate etter lesere/seere/brukere, at de selger sjela si totalt for å få flere.

Og da holder det ikke bare for en nettavis å bruke Twitter for alt det er verdt, men da blir også selve stoffet så lettspadd og kjendisfiksert at jeg ender opp med å boikotte noen medier. Jeg tror vi nemlig bare blir dummere av å lese om hva Tommy Sharif mener om Bård Ekers oppkjøp av SAAB – det er jo totalt uinteressant informasjon, men Tommy Sharif selger, og da er det han (noen av) journalisterne ringer. Tragisk!

Og når det blir viktigere å rekruttere “journalister” som vet hvordan man kan skaffe mange klikk gjennom å skrive om kjendiser eller promotere stoffet på Twitter, enn å bruke journalister som faktisk har kompetanse og kunnskap, er man etter min mening ute å kjøre.

Og når jeg først er i gang, er det godt å se at tidligere kollega i Vi Menn, Yan Friis, har noen meninger om blogging og “2,0 journalistikk” som jeg er helt enig i.

Kvalifiserte ytringer

Dette innlegget blir alt for langt (jeg skal skrive kortere i fremtiden), men dette er litt viktig for å forklare min bakgrunn for denne bloggen. Jeg er som nevnt skremt av den journalistiske utviklingen om dagen, og i denne bloggen ønsker jeg derfor å komme med det jeg vil kalle kvalifiserte meningsytringer om motorsport.

Jeg håper nemlig at godt stoff uten kjendiseri fortsatt er ønsket av noen. Kanskje det også er noe av grunnen til at jeg valgte å slutte som fast ansatt i Hjemmet Mortensen i vår, og starte for meg selv igjen. Jeg ønsker nemlig i størst mulig grad å fortsette med det jeg selv mener er kvalitetsjournalistikk, og det er det kanskje lettere å få til som frilansjournalist enn som fast ansatt?

Ikke misforstå, det er fortsatt massevis av kvalitetsjournalistikk i Hjemmet Mortensen fortsatt, og jeg håper å kunne bidra med noe av det også fremover. Men også Hjemmet Mortensen skal spare penger, og da må man kutte ned på noe.

Og noe som ble kuttet ned på allerede før jeg sluttet som fast ansat var blogging. Noen kollegaer og jeg var ivrige bloggere på klikk.no, men grunnet tidspress ble det mindre av bloggingen.

Nettopp derfor ønsker jeg nå å blogge videre på min egen blogg, for jeg har fortsatt mye på hjertet når det gjelder motorsport. For det er motorsport denne bloggen skal handle om, og ikke alt det jeg har skrevet om i dag.

Skal handle om motorsport

Motorsport er nemlig min store lidenskap, både som utøver og mediemann. Og jeg føler det er rom for litt flere meninger i norsk motorsport, og det har jeg tenkt til å bidra med i denne bloggen.

Det blir sikkert et og annet blogginnlegg som er mer personlig også, i forhold til min egen kjøring i Tyskland, eller hvordan det går nå som jeg skal prøve meg som selvstendig næringsdrivende igjen, etter ett år som fast ansatt.

Men først og fremst skal bloggen handle om motorsport fra inn- og utland, og det mer personlige stoffet vil fortsatt ligge på www.atlegulbrandsen.com

Og jeg lover å skrive litt kortere neste gang!

Atle

Foto: Camilla Smistad Tofterå (Se nøye på bildet over, jeg synes det er utrolig bra; jeg er innbitt i blikket og veldig fornøyd siden jeg akkurat har kvalet oss inn til tredjetid før 24-timersløpet på Nürburgring – ved å blant annet være raskere enn Carlos Sainz. Teamsjefen til høyre for meg er også veldig fornøyd, mens jeg tar vår assisterende teamsjef i hånda. Helt til venstre kan man se en smilende dame, og bak meg skimter man en av fabrikks-R8′ene til Audi. Kult bilde med mange detaljer)