Jeg kommenterte ikke selv denne helgen, ettersom jeg var på Nürburgring for å kjøre årets siste løp for Møller Bil Motorsport. Det gikk dessverre ikke så bra, men det kan du lese mer om på www.atlegulbrandsen.com og www.mollerbil-motorsport.no

Også på Nürburgring har man bygget kraftig ut den siste tiden, men det blir peanøtter i forhold til den nye banen i Abu Dhabi. Der har man nærmest bygget en ny bydel med hoteller, Ferrari World, en ny havn og en fantastisk racerbane. I hvert fall var fasilitetene fantastiske, og jeg tror nok ikke vi kan forvente det samme på nye Rudskogen for å si det slik (hva skjer forresten med utbyggingen der? Lenge siden jeg har hørt noe nå, og ting drøyer).

Men selv om fasilitetene i Abu Dhabi var fantastiske ser jeg at det er svært forskjellige reaksjoner på selve banen. Jeg så en reprise av løpet i dag, og jeg er litt usikker på hva jeg mener selv også. (Her er forøvrig en sak jeg skrev om banen i fjor på klikk.no)

For det første er jeg litt skuffet over at banen ikke ble en kombinasjon av en permanent bane og en gatebane, som var planen i utgangspunktet. Alt i havenområdet skulle egentlig være en gatebane, men man gikk bort fra dette, slik at alt ble en permanent bane med avkjøringssoner. Jeg ville heller sett null avkjøringssoner i havneområdet, for å si det slik.

Om det er banen eller bilenes skyld at det er vanskelig å kjøre forbi i F1 kan jo diskuteres, men jeg mener det først og fremst er bilene. Og med “riktige” biler kan det bli veldig bra racing i Abu Dhabi også, og jeg tror jeg må vente et par år før jeg konkluderer om den nye banen er bra eller dårlig.

Det var i hvert fall mye folk på plass, og det er uvanlig til å være et stort idrettsstevne i denne regionen. Det skjer jo mye i land som Bahrain, Qatar og De Forente Arabiske Emirater, men det er sjelden mange på tribunene. Vi ser det i alle idrett i denne regionen, og vi ser det på racerbanene i Bahrain, Qatar og Dubai (hvor de forøvrig bygger byen “Motor City” rundt racerbanen) også.

Men jeg har aldri helt forstått hvorfor noen løp blir klassikere med fullsatte tribuner, og andre ikke.

Ta 12-timersløpet på Sebring, for eksempel. Jeg fikk oppfylt en gammel drøm da jeg var på dette løpet i mars, for dette er en av de store sportsvognsklassikerne med 170 000 tilskuere. Banen og løpet har en nesten 60 år gammel historie, men det er likevel utrolig at så mange tilskuere og ikke minst team fra hele verden tar turen til den falleferdige banen midt i ingemannsland i Florida. Men for meg er det noe av sjarmen.

Løp trenger imidlertid ikke å være gamle for å bli klassikere. Petit Le Mans på Road Atlanta startet i 1998, og ble fort en klassiker med mange tilskuere og de beste sportsvognsteamene fra hele verden. Jeg tror mye av årsaken er den heftige banen nord for Atlanta. Den er ikke så lang, men den følger terrenget og er en bane alle elsker. Og derfor har det blitt en veldig fin atmosfære rundt løpet, som gjør at til og med Peugeot-teamet tar turen over til USA med to biler, Olivier Quesnel og full pakke for å kjøre i et land hvor Peugeot ikke selges…

Bathurst 1000 er jo en annen klassiker, og det er jo ikke så rart når man ser banen. 24-timersløpet på Nürburgring likeså med 200 000 tilskuere. Enda flere er det på Le Mans, og jeg kan ramse opp en rekke “klassiske” billøp.

Men hvorfor kommer det så få tilskuere på løp som 24-timers på Daytona, 1000 kilometersløpet i Le Mans Series på Nürburgring eller EM i rallycross på Momarken. På den svenske EM-runden i Høljes er det jo fullt av folk?

Hva gjør at noen arrangører lykkes i å skape en “klassiker” og andre ikke?

Atle

PS: Andreas Mikkelsen kjørte sammen med Nils Tronrud og Anders Buchardt på Nürburgring i helgen, og det var tydelig at Andreas storkoste seg. Det er jo moro for oss som kjører fast i VLN-mesterskapet, at store profiler som Andreas også ser hvor bra dette mesterskapet, og ikke minst banen, er.

På mange måter har Andreas i år tatt en “Kenny Bräck”. Svenske Bräck var på vei mot F1 da karrieren plutselig stoppet opp. I stedet for å gi seg begynte han å kjøre Clio Cup hjemme i Sverige, og det var omtrent som å gå fra 1. til 7. divisjon i fotball for Kenny. Men han bygde opp karrieren igjen, og fikk jo en fantastisk karriere i USA. Det minner mye om det Andreas har gjort i år med å “gå ned noen hakk” med å kjøre Subaru Cup. Jeg er sikker på at det vil gi resultater.