Atle Gulbrandsen

Endelig kom jeg meg ut på et billøp igjen, da jeg på lørdag dro en tur til Rudskogen for å se NM og Norgescup i racing, NM i Superbike og Subaru Cup. Det ble en blandet opplevelse.

Jeg føler jeg har et ganske nært forhold til norsk racing. Første året jeg deltok på norske racerbaner selv var i 1996 da jeg kjørte Corsa Junior Cup. Det var et bra år for norsk racing, ettersom Neon Cup’en hadde sitt første år. Sammen med Neon Cup kom det mange gode førere, noen halvprofesjonelle team, massevis av kjendiser, en del presse og noen tilskuere også. Det føles rart å si det, men jeg følte at jeg var midt i verdens navle da jeg kjørte billøp på Rudskogen i 1996.

Så ble det en pause på fire år, før jeg var tilbake i roadsport i 2001. Dette var tilfeldigvis det første året med Peugeot 206 Cup, og da var det også litt sving over norsk racing. Jeg kjørte ikke fulle sesonger i roadsport, men jeg kjørte i hvert fall en del løp frem til 2003.

Så kjørte jeg ett og annet Seven-løp, før det ble full sesong i Seven Racing i 2007. Og helgens tur til Rudskogen var første gang på nesten to år på et norsk racingstevne (med unntak av svenske STCC på Vålerbanen i fjor).

Store startfelt

Det første som slo meg var at det var store startfelt i mange klasser, og ingen ting er bedre enn det. I Seven var det nesten 30 biler, i GT over 20, massevis av biler i Historisk, mens det var skuffende seks biler i Standard Production.

Kanskje Standard Production bør inngå i GT-klassen i fremtiden? Det er riktignok ikke GT-biler, men det er ikke alle de nåværende bilene i GT-klassen heller. Og det ser ut til å funke med en slags ”Free for all” eller ”Formula Libre” klasse som GT, hvor det meste er tillatt.

Standard Production ble vel opprettet for å at de som hadde gamle Cup-biler fra 206 Cupen, Neon Cupen og Corsa Cup skulle ha et sted å kjøre. Og så kom det noen nye Civic’er som er ganske mye raskere.

Det var vel også et håp om at Standard Production kunne være den spede begynnelse på et standardbilmesterskap i Norge, hvor importørene kunne engasjere seg, men den drømmen virker veldig fjern i dag.

Så da er det bedre med en GT-klasse med massevis av heftige biler, og et stort startfelt. Personlig hadde jeg ønsket meg klasser med et internasjonalt reglement også i norsk racing (som FIA GT3, Super2000, Clio Cup etc.), men det er nok et godt stykke unna det også.

Mye venting

At startfeltene i Norge blir større er veldig positivt. Heller færre klasser med store startfelt enn mange med små, mener i hvert fall jeg. Det er lite nok kjøring som det er i racing, og jo flere klasser jo mer venting blir det. Og det er vel ikke ”NM i venting”, men ”NM i racing” utøverne ønsker? Jeg husker jeg ble gal av all ventingen da jeg kjørte Seven i 2007, men nå har jeg inntrykk at man prøver å gjennomføre mange klasser på en dag, og det er jo bra i så måte.

Uansett er det litt venting i racing, så fremt man ikke kjører i ”hovedklassen”, der man har en definert toppklasse som i Sverige. STCC-førerne har ikke tid til å vente så mye i løpet av en lørdag, men for supportklassene er det litt annerledes.

Jeg kjører jo langdistanseracing i Tyskland, og det er en del venting der også. Påstanden om at man kjører så mye mer bil i langdistanseracing enn i sprintløp er egentlig en myte. Med unntak av 24-timersløpet, hvor jeg kjører mer på et døgn enn de fleste gjør i løpet av et helt år.

Jeg følte det var en del ”venting” blant førerne på Rudskogen i helgen også, og jeg syntes litt synd på rallygutta i Subaru Cup, som er vant til å sitte i bilen hele dagen. Men jeg håper de likevel syntes det var litt morsomt å kjøre på bane, for som jeg har sagt før har jeg veldig sans for denne blandingen av grener.

Apropos rally. Jeg har kjørt en håndfull rally og noe av det morsomste, føler jeg, er at man sitter i bilen stort sett hele dagen. Man er liksom på tur, men blir transportetappene for lange er jo ikke de det aller morsomste heller… Og gjennomkjøringen er riktignok interessant, men jeg syntes dagene ble lange, husker jeg.

Vel, tilbake til racing på Rudskogen, og jeg skjønte tidsskjema sprakk ganske mye på lørdag. Jeg dro før alt var slutt, men noen av klassene fikk ikke kjørt alle sine finaler, og det er jo ikke bra.

Mange tilskuere?

Noe som imidlertid var bra var antall biler på tilskuerparkeringen. Der parkerte nemlig jeg (for første gang?) og da jeg dro igjen stod det rundt 200 biler på plassen. Det kan fort bety 500 tilskuere, og det er jo ikke så verst til norsk racing å være? Jeg vet ikke hvordan markedsføringen har vært, men tidligere var det i hvert fall ikke all verden.

Jeg fikk likevel ikke inntrykk av at det var noen flere tilskuere i depotet og ved kafeen enn det har vært tidligere. Men det var kanskje flere på innerbanen? Uansett burde man hatt en tribune på Rudskogen også.

Nå har man fått en på Vålerbanen, og jeg tror den tar 600 tilskuere. Hvis man sitter der sammen med 599 andre, så får man fort følelsen av at ”her var det mange folk”. Og da blir det med en gang litt morsommere, og man forteller dette kanskje videre til vennene sine, og vips; så går norsk racing fra å være noe ”ingen drar på” til å bli en liten publikumssport.

Noe jeg tror mange tilskuere liker er å gå rundt i depotet. Og jo stiligere det er i depotet jo bedre og mer profesjonelt virker det også for tilskuerne. På Rudskogen var det definitivt MC-gutta som var proffest i depotet. Jeg ble ganske imponert over noen av teltene med plastikktepper, nypolerte sykler som var linet opp, sponsorplakater – og alt så veldig bra ut.

Nå er det riktignok stort sett billigere å kjøre sykkel enn bil, så man har kanskje råd til å bruke litt mer penger på ”kulisser”, men det hadde jo vært litt moro om de som bruker hundretusenvis av kroner på racerbiler også hadde hatt noen stilige telt i depotet også. Men depotet på Rudskogen er uansett for lite til at så mange kan ”breie” seg ut, og det blir ikke akkurat det samme å stå på gokartbanen…

Definert toppklasse?

Samtidig er det bra at det finnes klasser hvor man ikke trenger en semitrailer for å kunne delta. Formel Basic er glimrende i så måte, men hadde det vært en idé og satt en type MC-motor i Basic-bilene, pluss et par vinger for syns skyld? Da hadde det gått fortere, og bilene hadde minnet mer om Formel 1, men det hadde kanskje blitt for dyrt?

Norsk racing virker i hvert fall å være på vei fremover. Subaru Cup’ens inntog er veldig positivt, og GT-klassen har potensial til å bli en slags ”toppklasse” i Norge. Noen av bilene i GT-klassen er virkelige publikumsmagneter som Corvette’ene, Viper’ne, de gamle Audi’ene og til og med en gammel GT300-bil fra Japan. Det finnes jo et par andre heftige biler i Norge, som kjører litt i Nordic Supercar (hva har skjedd med det mesterskapet egentlig?) som også kan sprite opp feltet. I tillegg er det vel en del biler fra Gatebil Xtreme, eller hva det heter, som kan brukes. I og med at man deler opp klassen i GT1, GT2, GT3 og GT4 trenger man heller ikke biler til en million for å kjøre.

For noen år siden fikk jeg i oppdrag å lage en slags rapport om norsk racing sammen med Kjell Aaen. Vi undersøkte litt hva som gjorde at det kom så mange tilskuere på svenske og danske løp, men ikke i Norge, og noe av svaret vi fant var at Norge manglet en definert toppklasse med heftige biler, profilerte førere – noe som publikum kom for å se, rett og slett. GT-klassen kan være svaret.

Positiv utvikling?

De siste årene har man jobbet for å få opp bredden i norsk racing, før man tenker på publikum og sponsorer, og det tror jeg er helt riktig. Det virker som dette arbeidet bærer frukter nå, men fortsatt er det overraskende lite kommunikasjon i miljøet, så vidt jeg kan se litt fra sidelinjen.

For noen år siden startet Fredrik Sørlie og jeg non-profit nettsiden www.norsk-racing.com etter inspirasjon fra norsk-rally.com og norsk-karting.com. Vi følte miljøet i norsk racing ville styrket seg med litt bedre kommunikasjon, og opprettet blant annet et forum.

Dessverre har aktiviteten vært veldig lav på disse nettsidene, noe som er merkelig. Sånn som etter helgens løp, for eksempel, hvor jeg har skjønt at mange har meninger om gjennomføringen av arrangementet. Hvorfor diskuteres ikke dette på norsk-racing.com?

Mulig det bare er jeg som er litt kravstor, men jeg føler norsk racing har stått på stedet hvil i for mange år. Merkescupene har vært en vitamininnsprøyting, men ellers har det ikke skjedd all verden.

Men nå er det kanskje noe på gang? GT-klassen er spennende, kanskje man får til færre klasser med store felt, samarbeid med MC er spennende, samarbeid med drifting er positivt, Subaru Cup er bra, spesielt Vålerbanen utvikler seg stadig, det er spennende planer for Rudskogen, hva med å få til et løp på ACR igjen? Hva med Nærbø eller Lånke?

Jo da, en positiv vind er på vei. Bare tidsskjemaet holder…

PS: Husk ny avstemning til høyre. Hva er ditt favorittmesterskap?