Atle Gulbrandsen

Da jeg skrev det forrige innlegget, nevnte jeg at Ross Brawn var irritert over britiske TV-kommentatorer da han så Formel 1-løp på TV under sitt friår for et par år siden. Da kom jeg også på at jeg tidligere har lovet å skrive litt om sjikaneringen som en TV-kommentator kan oppleve på denne bloggen.

Men nå er det nesten ikke sjikane lenger, så da har jeg helt glemt det. Men ved å tenke litt tilbake har jeg likevel noe å melde…

Spør hvilken som helst TV-kommentator i verden, og du får vite at sjikanering ikke er uvanlig. Jeg også har hatt min dose med sjikaneringen opp gjennom årene, men den siste tiden har det vært utrolig stille, og ingen ting er hyggeligere enn det.

Men i den aktuelle samfunnsdebatten om redaktøransvar og forhåndsredigering av ytringer på nettet kan det være relevant å se litt tilbake på sjikane som også jeg har opplevd.

Det ferskeste eksempelet er fra i vår. Jeg kom på jobb tidlig en lørdag morgen, og da jeg åpnet vår tjeneste for SMS-spørsmål (som man kan sende til oss under sending) møtte jeg denne meldingen:

Kjærring, konsentrer deg om det du driver med! Hva slags premieidiot er du egentlig?

Det å være TV-kommentator er altså ikke den mest takknemmelige jobben i verden. Ikke at dette er en nyhet for meg. Dette er tross alt den trettende F1-sesongen jeg kommenterer på TV, og allerede da jeg begynte i 1997 ble jeg advart mot dette fenomenet av rutinerte TV-kommentatorer. Men før i tiden kom terroriseringen oftest i form av brev eller telefoner. I dag kommer de på internett og på SMS, og da er det mye enklere å gjemme seg bak et kallenavn og glemme alt som heter folkeskikk.

Hvor ble det av vanlig folkeskikk?

Heldigvis virker det som folk blir flinkere til å oppføre seg, for jeg opplever langt mindre sjikane nå enn tidligere. Ikke det at vi som kommenterte F1 på norsk TV ble sjikanert så ofte tidligere heller, men det var noen episoder – som nå heldigvis er nesten borte.

Personlig bryr jeg meg også mindre og mindre når jeg får ufine tilbakemeldinger, men jeg må nok helt ærlig innrømme at jeg aldri kommer til å bli helt vant til det. For det er faktisk ikke noe hyggelig å komme på jobb tidlig en morgen å få servert rett i fjeset fra TV-kanalens SMS-tjeneste at man er en “kjærring” og en “premieidiot”.

Først blir man litt satt ut, og lurer på om det er verdt å ha en slik jobb hvor dette er en del av hverdagen. Så stiller jeg meg spørsmålet om hvem som sender inne slike meldinger. Er det en person som er innlagt på psykiatrisk avdeling, eller kan tilsynelatende normale mennesker også få seg til å sjikanere mennesker på den måten? Hvor ble det av vanlig folkeskikk?

I dette eksempelet fra i vår trøstet jeg meg med at disse tekstmeldingene var sendt inn under en reprisesending kvelden før, og at vedkommende kanskje ikke var helt oppegående ettersom han tydeligvis ikke skjønte at den interaktive SMS-tjenesten vår, hvor seerne kan komme med spørsmål og kommentarer underveis i sendingen, fungerer svært dårlig under reprisesendinger…

Hvordan hadde du reagert?

Tilbakemeldinger på den jobben man gjør – negative eller positive – opplever de fleste. Men de færreste opplever i sitt yrke å bli sjikanert (ofte av anonyme) via e-post, SMS eller på internett.

Tenk deg selv hvis du har hatt en litt dårlig dag på jobben, og da du kommer hjem for å legge problemene bak deg tikker det inn noen e-poster som forteller deg at du er verdens mest udugelige person. Det er faktisk ikke noe hyggelig.

Hva er det med F1-seerne?

Selv om de fleste sportskommentatorer på TV opplever sjikane tror jeg det er noe spesielt med Formel 1. Selv har jeg kommentert en rekke andre mesterskap på TV de siste årene som Rally-VM, STCC, EM i rallycross, Offshore, Speedway og i vinter har jeg til og med jobbet med litt ishockey.

Og selv om det kan komme en og annen melding når jeg har kommentert andre idretter også er det ikke i nærheten av hva som er tilfelle for Formel 1 – selv om seertallene på F1 ofte er langt lavere.

Svaret kan selvsagt være at vi som kommenterer F1 på norsk TV er forferdelig dårlige, men jeg tror faktisk ikke det. For det første får vi nemlig vel så mange positive tilbakemeldinger på F1-sendingene som negative, og for det andre er sjikanering fra seere et kjent problem blant F1-kommentatorer verden over.

Mange positive tilbakemeldinger

De positive tilbakemeldingene kommer jevnt over fra så mange hold at jeg føler meg ganske sikker på av vi som kommenterer Formel 1 i Norge gjør en så god jobb at majoriteten av seerne er svært fornøyd.

Det skulle jo bare mangle også. Jeg har som nevnt kommentert Formel 1 i tretten år, og jeg lever og ånder for sporten. Har jeg noe så sjeldent som fri reiser jeg til Tyskland for å kjøre billøp selv. Så jeg vet ett og annet om Formel 1 og motorsport, for å si det mildt.

Mine medkommentatorer står det også respekt av. Harald Huysman er den nordmannen som har vært nærmest Formel 1 som fører, og er i dag kanskje den flinkeste førermanageren i verden som kjenner “alle” i Formel 1. Thomas Schie kjørte inntil nylig racing på toppnivå i STCC, og kjørte i 1997 F3000 i F1-sportens forgård mot stjerner som Juan Pablo Montoya og Ricardo Zonta. Thomas og Harald har lang kommentatorerfaring og er etter min mening utrolig flinke. Også min “reservekommentator”, Henning Isdal, er utrolig flink og kunnskapsrik.

Likevel virker det som en del av våre kritikere knapt nok vet hvem vi er, og det må jeg si overrasker meg. For hvis man er så interessert i Formel 1 at man kan bli så misfornøyd med kommentatorene at man reiser seg opp fra godstolen, går bort til en PC, leter frem en mailadresse eller finnet et internettforum, for så i skrive (uten å ha klart å roe seg ned i mellomtiden) at kommentatorene er “noen uvitende idioter”, så bør man etter min mening også ha en viss informasjon om hvem kommentatorene er.

Og hadde man visst hvem som satt bak mikrofonene, og all erfaringen vi har til sammen, så hadde man kanskje tenkt seg om to ganger før man kalte oss for “uvitende idioter”, eller?

Det føles ofte urettferdig

Mange rutinerte TV-kommentatorer sier at hvis man har kommentert en sending uten å få tilbakemeldinger så har man gjort en knakende god jobb. For gjør du en god jobb så hører du det sjeldent, men sier du noe feil kan du banne på at du får drapstrusler, brevbomber eller forhåpentligvis bare en sint e-post.

Når det gjelder F1-kommenteringen får vi heldigvis gode tilbakemeldinger på løpende bånd, men de negative kan fortsatt svi – spesielt når jeg sammenlikner meg med en del andre TV-kommentatorer nå om dagen.

For jeg som seer kan også legge merke til at en kommentator sier feil, og jammen blir det sagt mye feil av kommentatorene, og da kan jeg ikke noe for å tenke at “så dårlig er jammen ikke jeg. For jeg kan faktisk sporten jeg kommenterer”. Men jeg søker ikke opp kommentatorens e-post adresse for å skrive en uhøflig melding for det, fordi jeg vet at det mye lettere å sitte i sofaen hjemme og få med seg alt enn hva som er tilfelle i en kommentatorboks – og jeg vet at det er menneskelig å gjøre en feil innimellom.

Jeg kjenner en del andre TV-kommentatorer, og noen av de kommenterer idretter de egentlig ikke har særlig greie på. Dette skinner etter min mening gjennom under TV-sendingene også, men mitt inntrykk er at mange av disse kommentatorene får langt mindre negative tilbakemeldinger enn hva som har vært tilfelle for oss F1-kommentatorer.

Uansett hva noen måtte mene har jeg faktisk greie på Formel 1. Men hvis jeg sier en feil, som at det var Fernando Alonso som vi så i bildet et par sekunder, mens det riktige var Nelson Piquet, kan du banne på at noen forteller meg om den feilen på en uhøflig måte etter sendingen. Og sammenliknet med mange andre i bransjen kan det oppleves urettferdig.

Samme fenomen over hele verden

Det er litt derfor jeg tror det er noe med Formel 1, og at F1-seerne er særdeles vanskelige å tilfredstille.

Andre F1-kommentatorer sliter nemlig med akkurat det samme. I en utgave av “motorsportbibelen” Autosport i vår, skrev journalisten Bradley Lord i en kronikk at “internett forumer er en farlig plass for en journalists skjøre ego. Bare spør alle nåværende eller tidligere F1-kommentatorer”

I vår (og kanskje fortsatt?) foregikk det nemlig en heftig diskusjon på nettet om den nye F1-kommentatoren til BBC, Jonathan Legard. Legard ble regelrett slaktet av en del TV-seere, og etter å ha lest noen av meldingene er jeg svært glad jeg ikke er han.

Mange av de som slakter Legard savner den forrige F1-kommentatoren i Stobritannia, James Allen. Men Allen var i sin tid så upopulær at sidekommentator, og tidligere F1-fører, Martin Brundle på eget initiativ gikk opp på scenen under Autosport Awards i fjor høst og sa noe sånn som: “Vær så snill å kutt ut sjikaneringen av James. Han er en god og kunnskapsrik F1-kommentator…”

Men nå er det altså James Allen man savner, og før det igjen var det Murray Walker som sa så mye feil at man oppkalte en helt egen kommentatorsjanger etter han, kalt Murrayism…

Martin Brundle har jeg for øvrig inntrykk av er ganske populær, men et kjapt google-søk bekrefter at også han er sine kritikere.

To kommentatorer jeg synes er flinke er våre svenske kollegaer. Og når sant skal sies må jeg jo innrømme at de også har gode forutsetninger med tanke på at de nærmest lever av Formel 1, og kan konsentrere seg fullt og helt om den jobben. Dessuten er minst en av de på plass på løpene hver gang, og har således en enorm tilgang til informasjon.

Men da vi ved en feil sendte svenske kommentatorer i stedet for norske litt tidligere i år, rant det inn sjikanerende meldinger om de svenske kommentatorene også…

Er F1-seerne mer kravstore?

Sjikanering og sterkt kritiske tilbakemeldinger er altså noe alle F1-kommentatorer opplever, og det vil helt sikkert fortsette. Men som nevnt tror jeg at jeg aldri kommer til å bli helt vant til det, og jeg er veldig glad for at internett fortsatt ikke var spesielt utbredt da jeg begynte å kommentere i 1997.

For hadde jeg som 17-åring blitt terrorisert på den måten jeg har blitt noen ganger i ettertid kan det nok hende jeg hadde funnet på noe annet enn å kommentere F1…

Men hvorfor er det slik at det kommer mer kritikk fra F1-seere enn på noen annen sportsgren jeg har kommentert, til tross for at seertallene ofte er lave i sammenlikning?

Jeg har noen teorier, blant annet at jeg opplever at mange F1-seere ikke er en del av “motorsportmenigheten” i Norge. Kommenterer jeg derimot rally eller rallycross så tror jeg en stor andel av seerne tilhører denne “menigheten”.

Det vil si at rally- og rallycross seerne trolig vet hvem jeg er og sannsynligvis har en viss respekt for det jeg har gjort for motorsporten i Norge de siste årene. Antakeligvis vanker de på billøp i Norge (og kanskje har de sett meg der også), og kanskje er de litt takknemmelig for at deres sport blir sendt på TV, og at det da kanskje ikke er så farlig hvis kommentatoren plutselig gjør en liten feil?

Jeg har et visst inntrykk av at noen av F1-seerne ikke er spesielt interessert i annen bilsport enn F1. For de er det Formel 1 eller ingen ting. Jeg har respekt for det, men det kan virke som det da er irriterende for dem hvis vi under en sending nevner Bruno Sennas innsats i Le Mans Series, eller forteller om at dekk med forskjellig farge hadde man også i Champ Car for fem år siden – og er således ikke noe nytt fenomen.

Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror kanskje at de som er interessert i mer enn bare Formel 1 synes noe av dette er interessant informasjon, men at de som kun er interessert i F1 nesten tar det som negativ kritikk av deres elskede hobby å nevne at det faktisk finnes annen bilsport i verden som også har noe å by på?

Litt det samme har jeg faktisk opplevd i rallykretser også forresten, hvor noen ikke forstår at også en motorsportjousnalist må stille noen kritike spørsmål av og til. Men faktum er at jeg elsker både rally og F1, men kritiske spørsmål er faktisk en journalists og kommentators oppgave også.

Men hvorfor F1-kommentatorer også i andre land til tider blir “slaktet” av seerne i større grad enn hva som virker å være tilfelle i andre idretter er vanskelig å svare på. Kanskje Formel 1 er en svært vanskelig idrett å kommentere?

For når selv Ross Brawn tar seg den frihet å kritisere dyktige britiske kommentatorer offentlig, så synes jeg det viser at det å kommentere Formel 1 ikke er så lett som mange (og også Ross Brawn) tror.  Kanskje det ikke er så lett å ha full oversikt over et løp som kommentator, når man ikke har tilgang til like mye informasjon (og ikke minst tid til å studere den) som Brawn har ved pitmuren?

Forskjellige forutsetninger

Vi lever i en globalisert verden og nå om dagen kan mange sammenlikne vår kommentering med TV-kommentatorer på utenlandske kanaler. At noen synes at kommentatorene på BBC, RTL og andre gjør en bedre jobb enn oss tar jeg ikke så tungt. Dette er stort sett kommentatorer som tjener svært mye penger på å kun jobbe med Formel 1, som reiser på alle løpene og ofte har de med seg en tidligere F1-fører som ekspert også.

De har selvsagt helt andre forutsetninger for å gjøre en bedre jobb enn oss, som jobber med dette på deltid og som kommenterer fra et studio i Oslo. Men heldigvis ønsker de fleste å høre norske kommentatorer på F1, og de aller fleste virker veldig fornøyd med den jobben vi gjør.

Medieansvarsutvalget

Spesielt i år må jeg si vi har fått mange gode tilbakemeldinger, og det er hyggelig. Samtidig så tror jeg alle TV-kommentatorer er åpne for konstruktiv kritikk, men det er når kritikerne mangler folkeskikk at det blir et problem.

Det er mulig den offentlige sjikaneringen av TV-kommentatorer og andre er i ferd med å gi seg litt? Kanskje man rett og slett klarer å “oppdra” nettbrukerne litt med årene? Likevel er det en svært viktig diskusjon som pågår nå om dagen i forhold at det også er satt ned et “Medieansvarsutvalg” av Kulturdepartementet. Dette utvalget har som jobb å legge frem en innstilling om ansvarsbestemmelser for ytringer i mediene.

Det er en viktig jobb!

Atle

PS:

Hva var det mannen som sendte inn “kjærring” og “premieidiot” var så irritert over? Jo, så vidt jeg forstod var det fordi jeg en gang under treningen fredag hadde kommentert bilenes utseende, og det irriterte han kraftig. Så hadde jeg sagt at man i en av svingene (i Bahrain) ikke nødvendigvis tapte selv om man hadde en liten firehjulsskrens. Det var han ikke enig i, men det var kanskje litt bittert at min uttalelse ble bekreftet av Stian Sørlie i løpet dagen etterpå…